• YouTube
  • Facebook
  • Instagram

Copyright © 2019 by Oslo Circles

XRPe00FB.png
image_gallery.png

DIE KUNST DER FUGE

25.01.2020 // 17:00 // Hamar domkirke, Hamar

26.01.2020 // 19:00 // Gamle Aker kirke , Oslo

Oslo Circles

25/01

26/01

Om programmet:

Die Kunst der Fuge er Bachs gåtefulle testament, polyfon tankearbeid i sin høyeste form, og et mesterverk i musikklitteraturen. Her forlater den 60 år gamle Bach sine oppdragskomposisjoner, denne musikken er ikke skrevet for gudstjenester eller aristokratiet ved hoffet, den oppsummerer på en logisk og pedagogisk måte – og mesterlig, som bare en Bach var istand til - fugens kontrapunktiske muligheter. Verket er skrevet over en 8-års periode, samtidig med h-moll-messen, Goldberg-variasjonene og Ein Musikalisches Opfer. Ved Bachs død i 1750 lå Die Kunst der Fuge ufullendt, med 18 satser – 14 fuger og 4 kanons, og den siste og mest komplekse fugen manglet sin siste side: i det eksisterende manuskriptet slutter fugen abrupt midt i en frase. Idéen til et slik kompleks verk kan ha vokst frem i Bach helt siden hans berømte fottur til Lübeck tilbake i 1705 hvor Bach oppsøkte organisten og komponisten Dietrich Buxtehude ‘for å lære det ene og andre i musikken’ som han selv uttrykte seg. Buxtehudes mesterlige og svært moderne fuger og evolutii i kantaten Mit Fried und Freud fahr ich dahin (BuxWV 76) kan ha vært modeller for Bachs speilfuger nr. 12 og 13.

Hva er så en fuge? Ordet stammer fra det latinske fuga, og betyr flykt. Fuge er et komposisjonsprinsipp med flere stemmer: et typisk kjennetegn er at et (ofte enkelt) musikalsk tema blir presentert alene, og repetert i flere stemmer etter hverandre, også i andre tonhøyder, og så forarbeidet.

Hva er en kanon? En kanon er et musikkstykke hvor alle stemmer synger eller spiller den samme melodien, som for eks. i Fader Jakob. Det skjer en overlapping av den samme melodien, og i enkle kanons synger man samme strofen om og om igjen. Bachs svært komplekse kanons derimot er utskrevet uten repetisjoner, og noen ganger setter den neste stemmen inn på en annen tonehøyde, og t.o.m. i et annet tempo.

Beskjeftigelsen med Bachs Kunst der Fuge fører med seg en del spørsmål, sånne som: Er musikken ment å være abstrakt, altså kun skrevet for studieformål, ‘Augenmusik’ (‘musikk for øynene’) som den har blitt kalt? Eller: for hvilke instrumenter er verket skrevet? Burde de fire stemmene spilles på forskjellige instrumenter, eller burde den fremføres på cembalo? Eller på orgel? Burde man spille slutten akkurat så ufullendt som kildematerialet viser den, og avbryte midt i, eller burde man komponere en avslutning på det monumentale verket? (Hvem i så fall kan være en slik oppgave verdig?) Er den siste kvadrupelfugen virkelig en del av Die Kunst der Fuge eller har den bare havnet ved en tilfeldighet inn i bunken av løse noteblader siden den har samme toneart? Og siden rekkefølgen i de to utgavene er noe forskjellig, er også noen spørsmål knyttet til den mest logiske rekkefølgen i fremføringen. Oslo Circles har tatt en grundig runde med alle disse spørsmålene og presenterer her sin fargerike versjon av mesterverket Die Kunst der Fuge – med 8 musikere : fire strykere og 4 blåsere.

Oslo Circles: Astrid Kirschner, barokkfiolin/leder Maria Ines Zanovello, barokkfiolin Mari Giske, barokkbratsj Gunnar Hauge, barokkcello Anna Starr, barokkobo Jørgen Fasting, barokkobo XX, obo da caccia Per Hannisdal, barokkfagott

Konserten er støttet av Norsk Kulturråd.

https://www.oslocircles.com