En flyktning, en kurtisane, en fiolinvirtuos og en hoffkompositør.

Hva har disse fire mennesker til felles?

Jo, alle er1600-talls komponister, og alle har et jubileum i år!

Johannes Rosenmüller og Barbara Strozzi (400 år), Heinrich Ignaz Franz von Biber (375 år) og Antonio Bertali (350 år).

Mange tyske komponister på 1600-tallet ble inspirert og påvirket av den italienske komposisjonsstilen, en av de mest prominente var Johannes Rosenmüller (1619 – 1684). Han hadde en stor karriere i Leipzig, som kantor ved Nikolaikirche og også Thomaskirche, i samme posisjon som senere J.S.Bach skulle inneha. Men karrieren tok en plutselig vending i 1655 etter anklager om usedelig omgang med flere av sine elever. Han klarte å flykte fra fengselet for å unngå rettsaken, først til Hamburg, så til Venezia. Her fortsetter hans karriere som Giovanni Rosenmiller, først som trombonist og komponist ved Markuskirken i Venezia, og også som komponist ved Ospedale della Pietà, i samme barnehjemmet som Antonio Vivaldi senere skulle arbeide. Rosenmüller bodde i alt 24 år i Venezia og var her en høyt respektert mann.

I Venezia levde også komponisten, sangerinnen, luttspilleren, gambisten og kurtisanen Barbara Strozzi, (1619 -1677). Det er litt uklar om hun var en datter utenfor ekteskapet eller adoptivdatteren av dikteren Giulio Strozzi. Uansett ga han henne både en førsteklasses utdannelse og innførte henne i Venezias intellektuelle kretser. For øvrig var hun singel firebarnsmor, og en av de første kvinnelige komponistene for sekulær musikk overhodet. Et berømt portrettbilde viser henne med gambe, men også med blottet bryst og og blomst i håret, symboler for kurtisaner. Hun skrev hovedsakelig akkompagnerte sanger, intime mesterverk. ‘Disse harmoniene’, skriver hun, ‘er sjelens språk, og hjertets instrumenter.’

 

I året 1613 ble Claudio Monteverdi (1567 – 1643) enstemmig valgt til kapellmester i Venezias Markuskirke, og her begynner hans mest produktive år: han fornyer kirkens musikkliv, innfører messesang, og organiserer kor og orkester på nytt. Han skriver tallrike kirkemusikalske verk, operaer for åpningen av det første offentlige operahus i Venezia (1637) og madrigaler. Han komponerte i alt 18 operaer, men bare noen få er bevart. Det er Monteverdi som er sentral i oppstarten av opera-sjangren, og her kom det sammen flere gunstige momenter: I hans tid ved hoffet i Mantova tjenestegjorde han ved den musikkelskende hertug Vincenzo Gonzaga. Her hadde han et fullstendig orkester til rådighet, det er kort vei til fiolinmakerbyen Cremona (Monteverdis fødeby), og hertugen hadde også familiære forbindelser til hoffet i Firenze, en by med lang tradisjon for dramatiske fremføringer med musikk.

Fiolinvirtuosen Heinrich Ignaz Franz von Biber (1644 – 1704) var opprinnelig fra Bøhmen og ble av datidens største fiolinmaker Jacobus Stainer betegnet som ‘den fortreffelige virtuosen Biber’. Det er ikke mange biografiske detaljer om Biber, men sannsynligvis har han sin utdannelse i Wien, siden Bibers verk viser tydelige spor av Wiens stjerner, fiolinisten Heinrich Schmelzer, og komponistene Antonio Cesti og denne kveldens siste jubilant: Antonio Bertali. Vi vet dessuten at Biber fra 1670 jobbet ved erkebiskopens hoff i Salzburg, som fiolinist og komponist, og det avanserte ordforråd i forordet til noen av hans komposisjoner tyder på en høytudannet mann. Han beriket og utvidet fiolinteknikken betydelig, og brukte teknikker som ellers var nokså uhørt i hans tid: doppelgrep, arpeggier, skordatura og spill i høye posisjoner.

 

Antonio Bertali (1605 – 1669) ble født i Verona, men dro over Alpene til Wien i 1624 hvor han jobbet som fiolinist og komponist ved Habsburg-hoffet og siden ble Supremus Musices Praefectus ved det kaiserlige orkesteret. I 1649 ble han 'Kappellmester', og fikk dermed den høyeste stillingen i det tysk-språklige området den gang, og han beholdt stillingen til sin død. Bertali kombinerer mesterlig elementer fra de italienske og tyske komposisjonsstilene til en særegen enhet: fra Italia hadde han med seg den virtuose måten å skrive musikk for fiolin, i tillegg til den italienske sansen for melodier, og han førte dem sammen med den strengere tyske stilen, preget av kontrapunkt.

 

Den norske tenoren Magnus Staveland er en svært ettertraktet konsert- og operasanger og har stått på de store scenene som Teatro alla Scala in Milan, Teatro La Fenice di Venezia, Teatro Real Madrid, Staatsoper Berlin, Theater an der Wien, Opéra Garnier Paris, Opéra du Rhin Strasbourg, Théâtre de la Monnaie Brussels, Vlaamse Opera Antwerp, Royal Swedish Opera, Royal Danish Opera, Innsbrucker Festwochen, Festival d’Aix-en-Provence og Drottningholm Festival Stockholm. Hans repertoar omfatter et stort antall oratorier, symfonier og sangsykluser. Han jobber jevnlig med dirigenter som Rinaldo Alessandrini, Fabio Biondi, Ivor Bolton, Alessandro De Marchi, Frühbeck de Burgos, Philippe Herreweghe, René Jacobs, Andrew Manze, Marc Minkowski, for å nevne noen. Oslo Circles er stolte å kunne presentere ham som solist for første gang.

OSLO CIRCLES er et nytt barokkensemble fra Oslo, og musikerne er etablerte og ledende musikere i det skandinaviske og internasjonale barokkmiljøet. Barokkfiolinisten Astrid Kirschner samler musikalske sirkler av ulik størrelse rundt seg, hvor alle musikere bidrar med sitt unike talent og musikalsk erfaring, bakgrunn, stil og nasjonalitet. Musikerne finner man også igjen i andre internasjonale grupper som Concerto Copenhagen, B’Rock, Academia Montis Regalis, Barokkanerne, Barokksolistene, Akademie für Alte Musik Berlin og mange flere. På grunn av deres fascinasjon for ord og musikk, samarbeider Oslo Circles også mye sammen med sangere og skuespillere, som David Hansen (kontratenor), Berit Nordbakken Solset (sopran), Marianne Beate Kielland (mezzosopran), Halvor F. Melien (bassbaryton), Ann-Beth Solvang (mezzosopran) og den norske kinostjernen Anders Baasmo Christiansen. Oslo Circles spiller regelmessig konserter i Norge, og i 2017 hadde gruppen sitt kritikerroste internasjonale debut ved Froville Festival i Frankrike. Gruppen har i 2018 spilt på festivalen Baroque & Beyond (Sverige), og er i 2019 invitert til festivalene Wunderkammer (Triest, Italia), Spazio & Musica (Vicenza, Italia), og Varadzin Baroque Nights (Kroatia). I 2018 spilte Oslo Circles inn sin første CD for SIMAX med David Hansen (kontratenor) og programmet 'One Charming Night' med arier og teatermusikk av Henry Purcell. I 2018 startet Oslo Circles sin egen konsertserie, 1685, i Akershus slottskirke i Oslo. Oslo Circles er støttet av Norsk Kulturråd, Music Norway, Fond for utøvende kunstnere, Aksel Bye’s legat og Oslo kommune.

 

Magnus Staveland, tenor

Oslo Circles

Astrid Kirschner, barokkfiolin

Mari Giske, barokkbratsj

Maria Ines Zanovello, barokkbratsj

Gunnar Hauge, barokkcello

Jadran Duncumb, teorbe

Mariangiola Martello, orgel

13/10

EN FLYKTNING, EN KURTISANE,

EN FIOLINVIRTUOS OG EN HOFFKOMPONIST

13. Oktober // 19:00 // Akershus slottskirke, Oslo

Musikk av Johannes Rosenmüller og Barbara Strozzi,

Heinrich Ignaz Franz von Biber, Antonio Bertali og Claudio Monteverdi

Magnus Staveland, tenor

Oslo Circles

Program:

Johannes Rosenmüller: Suite fra Studentenmusik Heinrich Ignaz Franz von Biber: Fra Fidicinium Sacro-Profanum: Sonata VI Heinrich Ignaz Franz von Biber: Balletti Lamentabili Barbara Strozzi: L’amante segreto Johannes Rosenmüller: Lamentationes Antonio Bertali: XX Johannes Rosenmüller: Vulnera me

Buxtehude: kantate Mit Fried und Freud fahr ich dahin BuxWV 76

Matthias Weckmann: Wie liegt die Stadt so wüste 

  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram

Copyright © 2020 by Oslo Circles

XRPe00FB.png
image_gallery.png